John Petter Havnerås

Bilde 0

Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde

Erindringer

12. februar 2022 – 6. mars 2022

Åpning lørdag 12. februar kl. 14 - 16

Kunstneren vil være til stede på åpningen.

 

For komplett verksliste m. bilder, titler, mål og priser: send mail til langegaarden@gmail.com
………………………………………….

John Petter Havnerås (f. 1956 i Kragerø) har siden avsluttet utdannelse ved Vestlandets Kunstakademi i 1985, hatt et stort antall utstillinger i inn- og utland - og han er kjøpt inn bl.a. til Stortinget, Bergen Billedgalleri og Astrup Fearnley Museet. I tillegg til dette har han utført utsmykninger, bl.a. på Statfjord B-plattformen, Universitetet i Bergen og Haukeland Sykehus.


Havnerås sier dette om sin utstilling:
"En malers glede er å la følelser og assosiasjoner flyte fritt i arbeidet med bilder. Sanser, drømmer, erfaringer og erindringer er små fortellinger om hvem vi er og om vår plass på jorden.»



Les professor i kunsthistorie Siri Meyers tekst til denne utstillingen:

ERINDRINGER

Sæbøvågen ligger på Radøy på vestkysten. En dag i 1989 kom en fremmed kar kjørende på den smale veien gjennom det lille tettstedet. Han hadde sterke armer og en veltrimmet mustasje. Ikke lenge etter la folk merke til at det var kommet et nytt hus i skråningen ned til fjorden. Det ble liggende lavt i terrenget, i ly for stormkastene fra havet. «John Petter Havnerås», står det på dørklokken. «Atelier.»
Forunderlige ting skjedde også på nabotomten. Et nedslitt våningshus ble forvandlet en skinnende juvel, og høner og fasaner spankulerte stolt omkring som om de befant seg i Edens hage. Herfra gikk det en sti ned til atelieret. Den ble kalt «Sellanraa». En aldri så liten hyllest til Isak Sellanraa i Knut Hamsuns roman Markens grøde.

Sinnets bilder
Det er grått og vått i Sæbøvågen, den dagen jeg besøker John Petter. Typisk vestlandsvinter. En serie malerier står og lener seg motveggene i atelieret; det er bare fire uker til utstillingen skal åpne i Galleri Langegaarden. Men rekkefølgen er ennå ikke klar. Hvem skal henge ved siden av hverandre? «Det kommer vel an på hva du vil at de skal fortelle?», sier jeg. «Og hvilke malerier som snakker godt sammen» Og dermed er vi i gang.

Lyst og lett. Det er førsteinntrykket. Mange av maleriene har varme farger; gult, rødt, oransje. Det gjelder også bilder med tittelen ‘Den makeløse jord’ som er et av de største på utstillingen.
Men Havnerås har også lagt inn litt blått og grønt, for å få en kjølig kontrast. Penselstrøkene er florlette og transparente, slik at underliggende lag med farge skinner gjennom. Vi får en fornemmelse av flyt og flyktighet.

Komposisjonen er åpen og fragmentarisk; de figurative elementene er plassert i klynger som er spredd utover lerretet uten å være underkastet noe felles blikkpunkt eller billedrom. Vi drar kjensel på ulike ting; en fugl, antydningen av et menneske med bare legger, et dyr, en stor stein, osv. De er kjedet sammen på en tilsynelatende tilfeldig måte, uten en sammenhengende eller narrativ mening.

Dette minner oss om drømmen, hvor bilder, tanker, lyder og følelser passerer gjennom sinnet mens man sover. Det vi har opplevd samme dag kan aktivere erindringsbilder fra opplevelser fra helt andre tider og steder. Hjernen er hyperassosiativ og assosierer nokså fritt rundt i hukommelsen vår. Når vi sover, får vi ingen sanseinput utenfra, så hjernen kan gjøre hva den vil.

Drømmer er hjernens måte å bearbeide tanker, hendelser og følelser. De aktiverer minner og forestillingsbilder som det enkelte mennesket har. Derfor er de genuint personlige. Men det finnes også kollektive drømmer, som springer ut av felles, kulturelle erfaringer. Eksempel: bilde av den bysantinske kirken ‘La Cuba bysantina’ som ligger i Alkantara-dalen på Sicilia. Den er bygget på 900-talletog ruinene ligger vakkert til med vulkanen Etna som bakteppe.

Sansning og affekt
Maleriene på utstillingen er vakre og behagelige. Vi kan lene oss tilbake i godstolen og nyte det vi ser. Men de kan også påvirke oss på andre måter. «Det er bare en drøm», kan vi si, når vi vil avfeie noe som ren fantasi. Vi stoler mer på empiriske fakta og det vi kan se. Drømmene derimot er bilder, de skiller ikke mellom sansning og forestillinger.

Allikevel kan de ha en kognitiv funksjon. «La meg sove på det», heter det gjerne, når vi er usikker på hva vi skal gjøre eller leter etter løsningen på et problem. Drømmer hjelper oss til å finne de rette svarene. Dessuten har drømmen en assosiativ struktur. Den setter tankefigurer sammen på uventede måter som bryter med tradisjoner og logikk. Slik sett bærer de på et løfte om nyskapelse.

Hva er et godt bilde? Utstråler det ikke noe som vi opplever som særlig intenst? Dette er et tema i nevroestetikken, hvor man studerer affekter. Affekter er en form for overføring eller fri flyt av livskraft eller energi som kommer utenfra og strømmer gjennom oss. De fanges ikke alltid opp av bevisstheten. Like fullt kan de ha en skjellsettende virkning, både kroppslig og intellektuelt. Affekter genererer rystelser som kan rokke ved inngrodde forestillinger og sette tankene i bevegelse.

 

Se også kunstnerens nettside: https://www.havneras.com/erindringer

Galleri Langegården, Straumeveien 17 A, 5073 Bergen. Tlf. 41 42 09 50. Åpningstider: onsdag - søndag 12 - 16, og etter avtale.