Anna Christina Lorenzen

Let's Multiply (A Day Called Zero)

10.01.09 — 01.02.09

Anna Christina Lorenzen (f. 1981) gikk ut fra Kunsthøgskolen i Bergen våren 2008. På Masterutstillingen gjorde hun seg bemerket med sine tegninger, og det stilles store forventninger til hennes kunstnerskap. Lorenzen er halvt tysk/norsk, og i hennes tegninger er det mulig å ane et visst slektskap med Albrecht Dürers arbeider. Men først og fremst viser Lorenzen at hun, sin unge alder til tross, allerede har funnet frem til et særegent uttrykk - som hun realiserer med stor teknisk virtuositet. På utstillingen vises åtte blekktegninger i sepia og tre streketsninger trykket som høytrykk.

For mer informasjon se kunstnerens webside.

Les anmeldelsen i Bergens Tidende.

Kunstneren om sine arbeider:

Hestens øyne er plassert slik at synet dekker 350°. Hesten er, med andre ord, i stand til å se 97,333 % av sine omgivelser, til enhver tid.

Noen visuelle uttrykk, mediale og motivmessige, strekker seg som en rød tråd (eller en tegnet linje) gjennom menneskets kultur- og sivilisasjonshistorie, slik den synes å ha funnet sted, sett fra vårt ståsted, i dag. Helhetlige, tidløse og likevel meget tidsspesifikke i sine utfall. De forteller noe om menneskets historie, danner bestandig aktualiserte konstanter.

Hvor nært kan man gå, før man mister helheten?
Hvor langt unna kan man stå, før man mister detaljene?
Gir detaljene mening uten viten om helheten?
Kan helheten forstås uten kjennskap til detaljene?

I dag kan vi (med utgangspunkt i, og i samsvar med, vår egen tid) dissekere det menneskelige synet i minst tre hovedbestanddeler:

• - det fellesbiologiske synet (som underbevisst reagerer på og gjenkjenner visuell informasjon som er av betydning for egen sikkerhet og overlevelse, f.eks arketyper som menneskelige skikkelser og spesifikk kroppsholdning, bevegelse, ansiktsuttrykk, også dyr, farger osv)
• - det individuelle, sanselige og biografiske synet (som tyder visuell informasjon i forhold til selvopplevde inntrykk)
• - det sosio-kulturelle synet (som reagerer på kjente og ukjente ytre referanser, kulturelt betinget og tidsspesifikk)

Et par øyne som ser.
Hvordan hadde verden sett ut i 350° panorama?

Tittelen er et utdrag fra Sugarcubes-låten "A Day Called Zero" på albumet "Here Today, Tomorrow, Next Week" fra 1989