Erik Wessel

Fra Bullahuset til Sevillakatedralen – foto og grafikk

7. september 2019 – 29. september 2019

Åpning lørdag 7. september kl. 14.00

Åpningstale ved John H. Wiik
Kunstneren vil være til stede

Erik Wessel er prof. emeritus fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han har gjennom årene hatt et rikt virke innenfor en rekke kunstneriske områder. 

Se hans nettside: http://www.erikwessel.com

Kunstneren skriver dette om sine arbeider: 

Jeg har alltid hatt interesse for særpregete interiører – særlig med stor detaljrikdom – og gjennom et TV-program om Bullahuset fikk jeg inntrykk av et bygg som jeg mente kunne danne utgangspunkt for interessante bilder. Med husets eier Knut Hendriksen som inspirerende omviser, ble min prosjektmedarbeider Gunnar Frydenlund og jeg vist et interiør med referanser til klassisisme og sveitserstil, men også til norsk trearkitektur man kjenner bl.a. fra stavkirkene.

En rik ornamentikk – utskjæringer med referanser til rosemaling og acanthus, sammen med vridde søyler og et rikt utvalg av tilpasset møblering, gav bygget en særegen visualitet jeg fant inspirerende.

At det var Ole Bulls bror Georg Andreas Bull som tegnet huset, var neppe tilfeldig. Det slo meg at de referansene man finner i byggets arkitektur til Ole Bulls – og senere Edvard Griegs – røtter i norsk folkemusikk kanskje kommer tydeligere til uttrykk i Bullahuset enn på Lysøen. Jeg synes jeg finner en holdning her som også peker fram mot de romantiske idealene man finner hos Gerhard Munthe.

Arbeidet med bildene fra Bullahuset var krevende, ikke minst tidsmessig. Det å vektlegge de enkelte kompositoriske elementene – forholdet mellom detaljer og helhet – samt å forstå rommenes struktur, krevde tålmodighet og konsentrasjon.

Jeg hadde fått tilbud om å stille ut bildene fra Bullahuset i Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, et tilbud jeg anså som viktig å følge opp. Derfor valgte jeg å lese mer om Ole Bull. Dette vekket en interesse også for Lysøen.

Jeg og min kone bodde i begynnelsen av vårt samliv en periode i Iran og derfra reiste vi til Sevilla i Spania, hvor jeg gikk et semester på akademiet. Under disse oppholdene ble jeg klar over maurisk arkitektur. Få verk i arkitekturhistorien har inspirert meg mer enn moskeene i Isfahan, Alhambra i Granada, Mezquitaen i Cordoba og Alcazar i Sevilla.

Da jeg for alvor ble klar over i hvilken grad huset på Lysøen var inspirert av mauriske stilelementer, og at bygget hadde elementer Ole Bull hadde merket seg på sine reiser, følte jeg nærmest at jeg måtteskape et prosjekt fra stedet.

Det første som slo meg da vi ankom Lysøen 23. juli 2017, var at bygget hadde en karakter som – i alle fall utvendig – var enda mer forskjellig fra Bullahuset enn jeg hadde tenkt. Mens Bullahuset har en horisontal form som kan påminne om tidligere tiders langhus, har Lysøen en klart vertikal og mer oppdelt karakter.

Det er tydelig at arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe hadde helt andre intensjoner enn arkitekt Bull hadde hatt. Mandatet var å få med stiltrekk fra steder Ole Bull hadde vært – en uhyre krevende oppgave.

Von der Lippes hus regnes som et hovedverk innen historismens arkitektur i Norge og har nok en høyere grad av stringens enn Bullahuset. Men av en eller annen grunn gir Bullahuset meg altså en sterkere følelse av tilhørighet til musikk.

Et trekk som slår meg er begge byggenes avsides beliggenhet. Hverken Valestrand eller Lysøen kan sies å være sentrale – hverken i verden, Norge eller Bergensområdet.

Ole Bull kunne – i alle fall da han hadde økonomiske midler – sannsynligvis ha skaffet seg en bolig sentralt i Bergen eller i alle fall med en beliggenhet i likhet med Griegs Troldhaugen. Men han valgte altså områder med mer bortgjemt beliggenhet. Ingen kan påstå at Ole Bull var en mann som ønsket å gjemme seg bort. Som kunstner faller det meg derfor naturlig å reflektere over hans valg av bosted/arbeidssted.

Oslo 31. august 2019

Erik Wessel