Brit Bøhme

Fragments of Silence

24. november 2018 – 16. desember 2018

Åpning av utstilling lørdag 24. november kl. 14.00. Åpningstale ved kunsthistoriker Einar Wiig.

Brit Bøhme bor og arbeider i Bergen. Hun har sin utdannelse fra Vestlandets Kunstakademi 1979 - 84 og Det Kongelige Kunstakademi i København. Hun har hatt et utall separat- og gruppeutstillinger i Norge og i utlandet. Bøhme er innkjøpt til Statoil, Telenor, Fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB, Norsk Kulturråd, Wikborg Rein Advokatfirma, Høyteknologisenteret i Bergen, Stavanger Fengsel o.fl. Prosjekter framover omfatter bl.a. Risør Kunstpark, Crossover 2019 og et lengre opphold ved Fritz Thaulows atelier (Cité, Paris) i 2019.

Se også: http://www.bbohme.com

Einar Wiigs tale på åpningen: 

La oss begynne med å gå langt tilbake i tid, til filosofen Platon. Han skal ha sagt: «Slutt å lage ord. Lytt til bildet, lytt til dets stillhet.» Det er det Britt Bøhme inviterer til med bildene på denne utstillingen, med fotografier og malerier som både maner til og uttrykker stillhet.

En reise til Svalbard i 2016 ble for Brit begynnelsen på en prosess. I den fraflyttede byen Pyramiden opplevde hun, etter en fire timers reise fra Longyearbyen, en inntrengende stillhet og avsondrethet, samtidig som endringene i miljøet var synlige. Dette gjorde et sterkt inntrykk på henne – og ble starten på prosessen som vi ser resultatene av på denne utstillingen. Også en reise til Cap Verde ble viktig for henne. 

Brit Bøhme skriver at «Jeg er opptatt av forskjellige typer stillhet. Jeg leter etter en stillhet med en klangbunn av noe annet, noe tvetydig, kanskje til og med urovekkende. En altomsluttende stillhet, en god og trygg stillhet, en trist og redd stillhet, ensomhet.» Dette forteller oss at stillhet er så mye, og det er dette mangfoldet som kommer til uttrykk på denne utstillingen. 

Fotografiene uttrykker stillheten i forlatte svømmehaller og på en strand der vektløfterutstyr ikke lenger er i bruk. Det første på Svalbard, det andre på en av Cap Verde-øyene. Lyden av barn og voksne i utfoldelse, er avløst av stillhet – stillhet som fraværav liv, som en tomhet som blir igjen etter at pulserende liv har forlatt stedet. For alltid. Det vil si en ganske trist stillhet, en stillhet preget av melankoli. Samtidig er disse fotografiene – som ikke er i svart-hvitt, men har subtile spor av farger – svært vakre. Og de danner diptyker og triptyker med bilde-elementer i farger som spiller sammen med stemningene i fotografiene.

I maleriene er det ikke liv som er blitt borte. Stillheten står igjen som en kvalitet når det overflødige, det som hindrer stillheten i å manifestere seg, får stå frem. Det er slik stillheten som en positiv kvalitet som kommer til uttrykk, ikke som fraværav noe. Naturens stillhet blir transformert til bildets stillhet, ved at naturformer blir omdannet til maleri. Naturformer er blitt abstrahert til enkle ellipse-former. Dette gir bildene en spennende mangetydighet. Elipseformene kan leses som så mye – som løv som vibrerer stille i vinden, eller som blader på vannet, som ligger og flyter rundt i en lydløs bevegelse. Men det er altså gitt maleriskform. 

Gjennom den maleriske behandling skapes rom av ulik karakter i bildene. De abstraherte formene overlapper og skyver hverandre innover i bilderommet, eller de trer frem gjennom transparente, slørete lag av maling. I bilderommene som skapes er det rom for en stille bevegelse. Man aner vibrasjoner og fornemmer at de ofte turkise ellipseformene pulserer. 

Som betrakter får du bevege deg innover i bilderommene med blikket, med en konsentrasjon som bildene krever av deg. Du kommer da inn i rom av stillhet der støyen og uroen fra den ytre verden ikke får være med. Samtidig som utstillingen består av verk som kan oppleves enkeltvis, dannes det også ett stort kunstverk, der enkeltarbeidene spiller sammen. En oppfordring: Kom igjen en dag til uken, når det er nesten ingen her, for virkeligå oppleve det å befinne seg i rommet mellom bildene og for å finne ro til å la blikket vandre inn i bildene. Da kan dette huset, for en periode på drøye tre uker, bli et stillhetens hus – i kontrast til og med avstand til all den støyen som ellers omslutter oss i hverdagen. Brit Bøhme har med sine bilder klart å omskape galleriet til et sted der de ulike fragmentene av stillhet bringes sammen til et hele.