Lasse Berntzen

Bilde 0

Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde Bilde

KRYP, akvareller

6. mars 2021 – 11. april 2021

Påskestengt f.o.m. 27.3 t.o.m. 6.4


MERK: Det blir ikke noe åpningsarrangement lørdag 6. mars, men dørene holdes åpne for 10 gjester om gangen mellom kl. 14 og kl. 17. Beregn derfor noe ventetid for å komme inn - eller stikk innom på et annet tidspunkt, utstillingen står til 11. april.  Åpningstider utenom lørdag 6. mars: onsdag t.o.m. søndag 12 - 16.
Munnbind benyttes i galleriet. 

 

Om utstillingen KRYP:


Anne Sverdrup Thygesons bok «Insektenes planet» gjorde et så sterkt inntrykk på billedkunstner Lasse Berntzen, at han fikk lyst til å male en hel serie akvareller knyttet til temaet insekter. Det er disse bildene som nå er blitt til utstillingen KRYP som åpner lørdag 6. mars i Galleri Langegården i Bergen. 

For hvert menneske som lever på jorden, finnes det 200 millioner insekter. Men selv om insektene er mange, går antallet nå dramatisk tilbake. Dette er alarmerende alvorlig, for uten insektene vil både mennesker og dyr dø. Vi klarer oss nemlig ikke uten insektene, de er rett og slett tannhjulene som får verden til å gå rundt.

Økosystemene på jorden har forandret seg raskere de siste hundre årene enn noensinne tidligere i menneskenes historie, og utslippene av CO2 er større enn de har vært på titalls millioner år. Konsekvensene av dette opplever vi allerede nå som dramatiske klimaendringer. Ved storstilt bruk av kunstgjødsel har vi doblet mengden nitrogen og fosfor i jordsmonnet. Vill natur og skogområder bygges ned i et stadig økende tempo, og det slippes ut enorme mengder kjemikalier og sprøytemidler for å sikre avlingene. Konsekvensen av alt dette er at insektene bukker under.

For oss mennesker kan insekter være både irriterende og skadelige, men i boken minner Sverdrup Thygeson oss om at de først og fremst er viktige, rare, og nyttige skapninger - som vi ikke kan leve uten. Insektene forvandler visne planter, møkk og døde dyr til fruktbar jord. De er mat for andre dyr, og de bestøver planter - som igjen sikrer blomster, frukt og grønnsaker for oss mennesker. 

I vår vestlige kultur har vi i mange sammenhenger mistet religiøsiteten og ærbødigheten i forhold til naturen. I fremskrittets og fornuftens navn bygger vi ut og raserer både store og små grøntområder med livsviktig vegetasjon for insektene. Elver og bekker demmes opp og tørker inn, og industriområder og boligfelt bygges ut i høyt tempo. Uerstattelige skoger og dyrkbare jordbruksområder forsvinner mer og mer, noe som igjen får uante store konsekvenser i forhold til insektenes eksistensgrunnlag. 

Men det er ikke bare insektenes truete situasjon som har engasjert Lasse Berntzen. Han har latt seg inspirere av insektene i seg selv, som forunderlige og fascinerende skapninger. Biller, sommerfugler og øyenstikkere er bare en liten del av det enorme mangfoldet som går under betegnelsen insekter. Lasse Berntzen er ikke opptatt av billedmessig saksbeskrivende formidling. Nei, i prosjektet KRYP lar han seg inspirere av dyrenes væremåte, form og farger til å skape sine egne helt frie kunstneriske komposisjoner og refleksjoner. Han blir imponert og forundret over at insektene lever i tusen meters høyde, i de dypeste grotter, inne i datamaskiner og i hvalrossens nesebor. At de er skapt så forskjellig fra oss mennesker at de bærer skjelettet utenpå kroppen, kan ha ører på knærne, øyne på penis og tungen under beina. Selv med en hjerne på størrelse med et sesamfrø kan de gjenkjenne ansikter.

 

Knut Ormhaug, førstekonservator v. KODE, skriver om Lasse Berntzens utstilling: 

Insekter – skarabeer og døgnfluer

Menneskene utnytter klodens naturressurser for å kunne overleve og for å opprettholde en ønsket livskvalitet. I den vestlige verden har vi en materialistisk livsstil som betyr et overforbruk av disse ressursene. Vi produserer mer enn vi har bruk for for å overleve og på en slik måte at vi forgifter vår egen tilværelse. I andre deler av verden produserer man ikke nok til å kunne leve på samme vis. Denne utviklingen er urettferdig og ødeleggende for både kloden og menneskene.

Kloden lider fordi denne utnyttelsen av ressursene skader naturen. Vi får global oppvarming og livsgrunnlaget endres slik at naturens mangfold er truet. Menneskene må høste for å kunne leve. Vi er avhengige av å ha mat å spise og å puste i ren luft.  Dersom vi høster mer enn kloden tåler, og forurenser uten begrensninger, ødelegger vi vår egen tilværelse.

I billedkunsten fikk naturen og naturmangfoldet en egen verdi da barokkens malere og publikum fant skjønnhet og glede i skildringer av landskapet og livet omkring oss. Man skildret himmel og sjø, skog og blomster, dyr, både husdyr og villdyr, sommerfugler og andre innsekter. Naturen var skapt av Gud, og bildene ble en hyllest til livet og skaperverket. 

I vår tids kunst er ikke det religiøse aspektet ved skildringer av naturen til stede på samme vis. Det uforklarlige og mystiske ved tilværelsen er på mange måter tatt fra oss av naturvitenskapen. Menneskene vil analysere og forstå, og kunsten blir påvirket av stadig ny kunnskap. Både om naturens beskaffenhet, om hvordan vi forvalter den, og hva som er konsekvensene for våre valg. Forvaltning er politikk, og den berører oss alle. Vi er alle ansvarlige. Kunsten kan hjelpe oss til større innsikt og gjøre gode valg.

Lasse Berntzen skildrer livet, og det mangfold som er nødvendig for at menneskene kan opprettholde livet. Han har valgt akvarellen som sitt medium for å fremheve insektenes vitale betydning for livet på vår klode. Samtidig viser han en fascinasjon for insektenes former og farger som strekker seg ut over det registrerende. Hans bilder er ikke objektive og nøkterne plansjer, men en kunstnerisk bearbeidelse av de visuelle mulighetene som innsektene byr ham. I stedet for å skildre de enkelte insektene, skildrer han livsformen, samt at han fyller bildet med ny mening. Motivet blir opphøyd og heroisert. Insektet blir et symbol på tilværelsen og et varsku om dets sårbarhet og betydning for våre liv. I noen bilder blir dette ekstra tydelig. Den ene parten av bildet viser insekter og den andre parten et landskap, vår verden. Landskapet er skildret med mørk betoning og flytende former, som et varsel.

Det er en spesiell følsomhet i akvarellmaleriet som knytter seg til fargens transparens og til hvordan kunstneren modellerer med farge. Noen kunstnere behersker denne teknikken slik at motivet skildres i frapperende detalj. Andre bruker akvarellen til å få frem en umiddelbar stemning og antyder motivet med lette transparente strøk. Det er ikke uvanlig at kunstneren kombinerer en lineær teknikk med sine konturer og omriss, med en malerisk og utflytende fargebruk. I et moderne abstrakt bilde er det fargen og dens ekspressive kvalitet som kan være kunstnerens motiv, selv om både livsanskuelse og symbolikk kan være utløsende for kunstnerens valg.

Lasse Berntzen behersker akvarellen og utnytter dens muligheter til å få frem både en form- og fargeglede som gir en visuell kvalitet. Samtidig bruker han akvarellens flyktige karakter aktivt for å tilføre motivet en umiddelbar verdi. Det er ikke bare lette og spontane fargestrøk på et stykke papir, men en oppmerksomhet på at tiden er i ferd med å renne ut. Fargen svinner og snart er det ikke mer tilbake. 

Galleri Langegården, Straumeveien 17 A, 5073 Bergen. Tlf. 41 42 09 50. Åpningstider: onsdag - søndag 12 - 16, og etter avtale.