"All that is solid….is whispered"
Foto, video
26 april.-18. mai
Wang Baoju
26 april – 18. mai.
«Under covid-pandemien fra januar til mars 22 dro jeg tilbake til hjembyen min i det nordøstlige Kina. Omstendighetene var preget av angst og usikkerhet, og folk ble nektet å bevege seg utendørs. Rundt om i hele byen dukket det opp såkalte observasjonsrom. Observasjonsrommene besto av et rammeverk i tre, kledd med gjennomsiktig plast. Innenfor var det plass til at en person kunne stå eller sitte på en liten krakk, mens menn i hvite drakter passet på. Disse gapestokkene ble symbol på hvordan vi først sår en mistanke, deretter isolerer, stenger ute og blir passive vitner til historiens gang».
En mors forhold til sin sønn, en kvinnes forhold til sin mann, et samfunn med dårlige vilkår for poesi – og et systems behov for kontroll. Alt dette er elementer i kinesiske Wang Baojus kommende utstilling på Galleri Langegården fra 26. april – 18. mai.
Under tittelen «All that is solid….is whispered» - fritt etter Marx’ utsagn om at alt som er fast skal fordunste.
Det hviskes i krokene, men hviskes nok ganske stille.
Utstillingen består av foto, videoverk og installasjon og er et sjølransakende og feministisk blikk på mennesker og samfunn
1. “Planting Seeds” - Så frø
I dette videoverket fra 2022 klipper kunstneren opp boksider fra diktsamlinger og krøller diktene sammen til små frø. Hun fyller en frøplanter og begir seg ut på Beijings asfalterte gater, men vet at det som blir sådd aldri vil vokse.
2. “Breathing out” – Pust ut.
«Midt på kaldeste vinteren pustet jeg på vinduene til en kontorbygning. I duggen fra pusten min skrev jeg en hilsen til min far og avdøde mann med Jorge Luis Borges’ dikt “What Can I Hold You With”. Men jeg kan jo ikke holde noen av dem lenger. Melankolien tar kanskje en dag slutt»:
What can I hold you with?
I offer you lean streets, desperate sunsets,
the moon of the jagged suburbs.
I offer you the bitterness of a man
who has looked long and long at the lonely moon.
I offer you my ancestors, my dead men,
the ghosts that living men have honoured in bronze:
my father’s father killed in the frontier of Buenos Aires,
two bullets through his lungs, bearded and dead
wrapped by his soldiers in the hide of a cow;
my mother’s grandfather –just twentyfour–
heading a charge of three hundred men in Peru,
now ghosts on vanished horses.
I offer you whatever
insight my books may hold,
whatever manliness or humour my life.
I offer you the loyalty of a man
who has never been loyal.
I offer you that kernel of myself
that I have saved, somehow
the central heart that deals not in words,
traffics not with dreams, and is untouched by time,
by joy, by adversities.
I offer you the memory
of a yellow rose seen at sunset,
years before you were born.
I offer you explanations of yourself,
theories about yourself,
authentic and surprising news of yourself.
I can give you my loneliness,
my darkness, the hunger of my heart;
I am trying to bribe you with uncertainty,
with danger, with defeat.
3. “Nothing happened, everything is normal” - Her skjer ingenting, alt er som normalt
På Wangjing Road står det 31 trafikkjegler i granitt. Tilfeldigvis har diktet mitt “The Sea/Havet” også 31 ord. Tidlig en morgen spurte jeg noen veiarbeidere om de kunne være så snill å snu kjeglene over på siden. Så skrev jeg diktet ett og ett ord av gangen på undersiden av kjeglene. Deretter ble de satt på plass slik de opprinnelig stod. Solen skinte, og verden var som før igjen. Som om ingenting hadde skjedd. Alt var normalt. Og bare noen få vet at under den iskalde granitten lever en hel fortelling.
4. «Mountain» - Fjell
Baoju og hennes sønn Jiabei sitter på hver sin side av et bord og tygger solsikkefrø.
Slik man ofte gjør i Kina. På bordet mellom dem bygger det seg etter hvert opp et fjell av skall, og de to - mor og sønn - taper hverandre av syne. Skjult og isolert fra hverandre, hemmet av barrierer, hjelpeløse og desperate. Som i legenden om Yu Gong som flyttet to fjell slik at solen kunne skinne på inngangsdøra hans - kan drømmen være å flytte fjell og se verden sammen.
5. “Come on, let’s jump, jump and jump”. Hopp, hopp, hopp!
I denne videoen inviterte jeg to menn til å svinge et langt hoppetau over en spillvannskanal i Beijing. Bak leken med tauet ligger helt vanlige hverdagsaktiviteter vi alle kjenner. Men her høres lyden hver gang tauet treffer vannflaten. Kald, ubehagelig – som av piskeslag og tortur.
Fjøsanger hovedgård er eiet av Johan Langes Legat og er en av de kjente lystgårdene som ble anlagt rundt Bergen på slutten av 1700-tallet. Bygningene er oppført i empirestil av Paul Meyer Smit. Første etasje inneholder kunstgalleri med vekslende utstillinger av samtidskunst.