Fasting familien ca 1948. Malt gips

Skulpturgruppen forestiller familien Fasting i
Bergen – mor, far og deres to sønner. De sitter som
en moderne kjernefamilie, slik man sitter f.eks. for å
bli tatt bilde av. Samtidig er de «trukket ut av tiden»
gjennom en nesten arkaisk fremstilling og en me- get stram komposisjon, med figurene innskrevet i
en struktur av rette vinkler. Storebroren er gjengitt
frontalt, lillebroren i profil. Moren minner mer enn
noe om en arkaisk gresk skulptur. En utgave i tre er
i Nasjonalmuseets eie

Spebarn 1947 Bronse

Skulpturen forteller
at Meyer gjorde egne
barn til motiv nærmest
fra fødselen av. Det
sårbare barnet strekker sine spinkle armer
oppover. Mer enn noe
uttrykker dette barnets
sårbarhet, et tema som
går igjen i Meyer barneskildringer.

Relieff med mor og to barn. Gips

Dette lille relieffet er
et utkast til et krigsminnesmerke utført
på oppdrag for Westfal-Larsen og co. Også
her er det de etterlatte
som er gjengitt

Barmhjertighet ca 1980. Polyester

Barmhjertighet er et av
relieffene han fikk gjort
ferdig. Og igjen er det
barn som fremstiller
skulpturens tema

Truls med spaden, 1953 Gips

Igjen er det et av hans
egne barn som har
stått modell.

Utkast til krigsminnesmerke, Gips

Krigsminnesmerke, 1946, Gips

Det er et påfallende
trekk ved de mange
minnesmerkene over
krigens falne Meyer
utformet at det forestiller kvinner og barn
– de etterlatte – og ikke
den falne sjømann eller motstandsmann.
Her i et grunt relieff, et
forarbeid til et arbeid i
marmor laget på oppdrag for J. L. Mowinckels rederi

Sittende kvinne, 1962, Bronse

Også dette arbeidet er
formet i et naturalistisk
formspråk. Det gjelder
ikke minst posituren.
Meyer er her inne i en
mer naturalistisk fase.

Sittende man, 1962. Bronse

Denne skulpturen fra
tidlig på 60-tallet av en
ung mann har fått en
mer naturalistisk form.

Kvinne ordner håret, utkast. Gips

Studien er en scene fra
privatsfæren i hverdagen, med en kvinne
som sitter og ordner
håret.

Kristine, 1978. Gips

Utkast til relieff, ca 1954. Gips

Relieffet er et utkast til
et større utsmykningsarbeid for Den Nationale Scene, med motiver
fra gresk mytologi.

Elina, 1974. Gips

Det var ikke bare Meyers tre barn han for- met i gips. Alt fra de
var små, ga han form
til små arbeider av sine
barnebarn

Utkast til krigsminnesmerke, ca 1945. Gips

Siri Friis Pettersen, bronse

Astrid Schjetlein Johannessen, 1953. Bronse

En av mange portrettbystene Meyer utførte.
Legge merke til den
rike strukturen i brystparti

Knelende kvinne, Gips

Truls, 1948. Terrakotta

En byste av Meyers
yngste sønn. Faren
fanger her et vart barnesinn, følsomt og sår- bart.

Mor og barn, 1947. Gips

Skulpturen, en av svært
mange som har mor og
barn som motiv, viser
hvordan Meyer beve- get seg bort fra både
klassisistisk og naturalistisk skulptur, med
en stilisering av figuren, tydeIig inspirert av
arkaisk skulptur. Igjen
uttrykkes barnets sårbarhet

Mette, 1949. Bronse

Metter Meyers datter

Helge, 1942. Marmor

Helge var Meyers eldste sønn. Faren valgte å fremstille en glad, smilende gutt. Men da skulpturen ble
til, var Helge død. Han ble rammet av plutselig sykdom og døde, bare fire år gammel. Bysten ble slik
laget som et minne om den glade gutten.

Fløy en liten blåfugl, 1949. Gips

Helge på brønnen, 1949. Gips

Tittelen refererer til at
skulpturen ble plassert på et brønnlokk i
Meyers hage. Det gutten sitter på, er potten,
med beina på bamsen
og dypt konsentrer

Liggende dikter, 1951. Gips

Maleren Lasse Grundt
var modell for dette
arbeidet som – støpt i
bronse – er den kanskje
mest sentralt plasserte
skulpturen i Bergen.
Den var opprinnelig et
bidrag til minnesmerke over Nordahl Grieg.
Meyer vant ikke konkurransen, men den
ble likevel innkjøpt og
plassert på Ole Bulls
plass. Komposisjonen
er preget av den myke
buen som går fra hodet
og helt ut i tærne.

Mor og barn, 1953. Polyester

Skulpturen er en studie
til krigsminnesmerket
i Tårnfoten bak biblioteket. Igjen er det de
etterlatte, den falnes
kone og barn, som er
gjengitt, i sorg over fars
død

Maternite, 1947. Terrakotta

Et av mange eksempler på at Meyer tok
utgangspunkt i livet
i hjemmet, der hans
kone ligger og ammer
deres nyfødte barn.

Mor som ammer, 1948. Terrakotta

Mor og gutt, 1948. Terrakota

Gutten lar seg omfavne av mors trygge armer. En liten studie fra
hverdagen, utformet i
Terrakotta.

Mette, 1946. Tinn

Meyer har her formet
hodet til datteren Mette, ikke lenge etter fødselen

Truls, 1946. Bronse

Utkast til Fastingskulpturen, ca. 1945

En sammenligning får
frem hvordan Meyer
strammet til formen.
Det skisseaktige, organiske i dette utkastet
har veket for en stram
og avklart form i den endelige utgaven

Klaus Fasting, 1946. Bronse

Den ene av de to guttene i den større skulpturgruppen

Torso, 1954. Gips

Med sine lukkede øyne
og senkede hode er
kvinnen innadvendt,
lukket inne i seg selv.
En torso er i kunsten
en skulptur uten armer og bein. Slik kvinnen er fremstilt i denne
skulpturen, forsterker
torsoformen den sårbarhet som skulpturen
uttrykker.